En bestemt følelse kan være fantastisk å ta med seg videre når en skal skape et rom eller to for deg selv eller andre.

Hvis vi klarer å bruke følelser når vi skal skape et hjem, et rom eller en liten detalj for den saks skyld, så er sjansen for at vi blir fornøyde med resultatet stor. Ofte ligger alt vi kan ønske oss rett foran nesen vår, mens vi tenker at løsningen ligger i et ferdigtygget interiørkonsept hos en møbelforhandler, eller det vi blir “fortalt” er siste trender. Vi er utålmodige, rådville og vet ikke alltid hvor vi skal begynne. Selvfølgelig, noen ganger er det nødvendig og gå til nye innkjøp også, men veldig ofte kan vi ta en ekstra runde og se hva som finnes rundt oss.

Utsagn som “et hjem skal reflektere de som bor der og fortelle deres historie er noe en kan lese på første side av hvilket som helst interiør relatert medium . Det er en veldig god intensjon, men rent praktisk er det kanskje lettere sagt en gjort. Det faller slett ikke naturlig for alle å navigere etter dette, og vi henger oss fort opp i hvilken stil en ønsker, og hvor skal vi begynne? En annen ting, hvem er det du skal fortelle din historie til? Gjestene? Eller er det deg selv? Jeg tenker heller at en kan bestemme seg for en historie eller en drøm om hvordan en ser situasjoner for seg, og finne den følelsen som kan være en start på et prosjekt. Uansett om prosjektet er av omfattende karakter, eller kun små endringer, så må det finnes en overordnet drøm eller visjon. Videre kan det settes sammen en visuell historie som mikser inn og tilpasser det hele rundt en ønsket atmosfære.

Det er slik konseptet “The House Edit” kom til. Etter mange flyttinger over 10 år med egen familie, opplevde jeg at det samme flyttelasset kunne gjøre seg veldig annerledes fra sted til sted. Husene vi leide var veldig forskjellige, men hver gang føltes det veldig raskt som hjemme, men med ulik sammensetning og undertone. Det å kunne kombinere ting på nye måter, flytte rundt på tekstiler og tenke nytt er for det første veldig spennende, og det er heller ikke så dumt fordi behov, ønsker og familiesituasjon endrer seg gjennom livet. Selv om en har møbler og alle eiendeler en har behov for, så skal de tilpasses på beste måte på det aktuelle stedet. Det å tørre å endre på ting, selge unna det en ikke trenger lenger og se ting med nye øyne kan være hele hemmeligheten.

Denne “filosofien” som vi like å kalle det, kan være spesielt aktuell ved f eks overhaling av en familie hytte som kanskje har gått fra generasjon til generasjon, og hvor det ønskes en ny giv for yngre generasjoner. Da gjelder det å ikke være for rask i vendingen. Ofte ser en ikke skogen for bare trær, og iveren etter å få kastet ting ut kan være skjebnesvangert for god kvalitet, minner og historie. Der det ikke finnes eksisterende møbler eller inventar er jo saken annerledes, men det å tenke brukt kjøp eller hva som kanskje er tilgjengelig fra andre steder (loft, kjeller, bestemor, foreldre) når en tar fatt på et stort eller lite innredningsprosjekt er lurt.

I denne sommerlige utgaven av THE Magazine kan du lese om en gammel familiehytte som ble restaurert etter 60 år med minimalt vedlikehold, og hvordan uttrykket ble helt nytt med veldig gamle møbler fra stedet, og “nye” gamle møbler fra andre steder. Gjenbruk av tekstiler ble prikken over i`en for å bygge oppunder den ønskede stemningen.

Vi har tatt for oss vakre uteplasser, hytter og et besøk på fyret i ånd av denne litt gammeldagse sommerstemningen som vi håper går rett i hjertet på deg også.

Bildene her som portretterer “Sommerdrømmen” under står for enkel skjønnhet, dypgrønne trær, blomsterstier, lukten av gress, varme svaberg og falmet treverk + en og annen summende humle.